Dresskledd og blek

Nesten ingen av gatelysene virket, så det var veldig mørkt. Men jeg gruet meg ikke til å gå alene. Hva kunne skje?

Det var Halloween, den skumleste dagen i året. Nei da, det var Lørdag 4 Mars. Det var helt mørkt ute. Jeg hadde vært på besøk hos en venn, men det var på tide å komme seg hjem. Det tok ca 20 minutter hjem, jeg skulle gå alene.

Da jeg hadde gått i ti minutter la jeg merke til en mørk skikkelse gå litt lengre bort, den kom mot meg. Jeg var redd. Tenk om den kom til å ta meg eller overfalle meg. Heldigvis der og da var jeg ved et gatelys som funket, derfor stoppet jeg for å se hvem eller hva det var. Jeg tok opp mobilen for å holde den ved øret sånn at det skulle se ut som at jeg pratet i telefonen. Den mørke skyggen kom inn i lyset. Det var Jimmi, en gutt som bodde litt lengre opp i gata. Han smilte og sa hei, men jeg gikk bare videre og latet som ingenting.

Etter litt var jeg nesten fremme og måtte bare gå opp en liten sti før jeg var hjemme. Stien var veldig smal, med mye gress og busker rundt. Jeg følte at det var noen bak meg, at noen som fulgte etter meg. Jeg var redd. Det var ekkelt, og jeg visste ikke om jeg skulle snu meg. Jeg valgte å snu meg. Det var ingen der. Jeg ble litt lettet, men også litt redd. Jeg prøvde å ikke tenke på det.

Jeg måtte gå gjennom hagen til bestemor, men det går alltid bra. Hun pleier å være hjemme, men akkurat i dag var hun ikke det. Jeg hadde gått igjennom hele hagen, og nå skulle jeg bare opp trappa til bestemor. Den er ganske ustødig, så den knirker og svaier en del. Når jeg hadde kommet meg opp trappa så var jeg nesten fremme. Jeg var ved garasjen til bestemor da jeg plutselig la merke til en gammel mann borte ved krysset. Han gikk i dress og var helt blek. Han gikk i en sirkel og så på alle husene som var der. Jeg sto og så på han litt, for å se om jeg kjente han igjen.

Han snudde seg fort og så på meg. Jeg spurtet hjem, og heldigvis skulle jeg ikke bort til krysset.

Når jeg kom meg inn så låste jeg døra, dro av meg ytterklærne og løp opp trappa. Jeg var alene hjemme, mamma og pappa var i Sverige og satt fast i et P- hus. Det hadde skjedd en ulykke så det var lang kø fra p- huset. Jeg fortet meg til vinduet for å se om han var i krysset. Han var ikke der. Jeg skulle til å ringe mamma, men telefonen min var tom for strøm.

Det banket på døra. Jeg turte ikke gå ned å åpne døra, tenk om det var den gamle mannen. Jeg prøvde å finne en lader til telefonen. Etter å ha leitet overalt så fant jeg en lader. Jeg satte telefonen min til lading, og prøvde å ikke tenke på den gamle mannen. Jeg skrudde på tv-en og alle lysene. Hentet meg noe å drikke og litt godis. Jeg så opp ved terrassedøra. Det var den gamle mannen igjen. Han så inn til meg.

Han gikk videre. Men han gikk flere ganger forbi huset mitt. Igjen så banket det på døra. Nå måtte jeg ned å se. Jeg tok med mobilen i tilfelle det skulle skje noe. Jeg gikk ned til døra og åpnet. Det var ingen der! Jeg løp opp, satte meg i sofaen og ringte mamma, men hun svarte ikke. Jeg prøvde å ringe pappa, men ikke noe svar. Hva skulle jeg gjøre?

Jeg skrudde opp lyden på tv-en, la meg under et pledd og ville bare sove. Jeg sovnet. Dagen etter våknet jeg på samme plass. Mamma og pappa hadde kommet hjem. Jeg fortalte det til mamma og pappa. De trodde det bare var tull. Det var ingen som ville tro meg, og det synes jeg var veldig urettferdig. Tror de at jeg er helt på tuppa eller noe?

Dagen jeg våknet opp på sofaen, trodde jeg alt var over, men langt ifra. Han begynte å gå ved vinduene mine på natta, og han slo på vinduene med klamme hender. Jeg visste ikke lengre hva jeg skulle gjøre. Så en natt når han kom la jeg en plan om å ta bilde av han. Da han kom så fant jeg frem telefonen og tok et bilde av han, men da jeg så på bildet var han ikke der.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.