Den gamle historien til Sætre

Selv om du kommer fra Sætre er det ikke sikkert at du vet hva som skjedde her før i tiden. Det har faktisk vært folk som har bodd her i vikingtiden! Det har også skjedd flere dødsulykker her som ikke så mange kjenner til. Dette og mer kan du lese om i denne artikkelen.

Navnet

Navnet Sætre kommer fra ordet “setr” som er det greske ordet for bosted. Gården “Sætre”, med historie helt tilbake til vikingtiden, hadde også betydning for navnet. Etter svartedauden hadde herjet i Norge, ble gården lagt øde og kalt “Sætre-Ødegård”.

Bruket

På 1800-tallet levde de fleste på Sætre av gårdsdrift. Da Sætre-gården igjen ble tatt i bruk ble det startet mølledrift og sagdrift i Sætreelva. Mølledriften gjorde at det kom kunder fra næromerådet, før møllene til slutt ble lagt ned på 1920-tallet.

Dynamitt

I 1876 økte befolkningen betraktelig. Grunnen til dette var at Norsk Sprængstoffindustri A/S startet opp med produksjon av sprengstoff på Engene i Sætre. Fabrikken fikk navnet Niytroglycerin Kompaniet A/S.

Ettersom befolkningen økte ble det også bygd postkontor og butikker. I år 1900 bodde det 500 mennesker på sætre, ⅔ av disse jobbet som “fabrikkarbeidere” og “fabrikkpiker”.

Ulempen ved å jobbe med sprengstoff var at man kom i kontakt med farlige kjemikalier. Arbeiderne fikk vondt i hodet og ble kvalme. Det var også vanlig at håret ble misfarget og tenner falt ut.

Brannene

19. mai 1919 begynte det å brenne på Sætre. Rundt klokken 9 tok det fyr i treull som fantes i sprengstoffabrikken, og brannen spredte seg fort. Etter kort tid eksploderte en tank med Trinol. Trykket til eksplosjonen gjorde at flere hundre vindusruter knuste. Brannen spredte seg til skogen og flere andre bygninger. Folk fikk panikk og rømte fra hjemmene sine.

Fabrikkarbeiderne prøvde i panikk å stoppe brannen, men det var forgjeves. De hadde kun bøtter og vannpumper de kunne bruke. Mannskaper fra Oscarsborg kom til unnsetning og de fikk kontroll over brannen på kvelden.

Totalt 8 mennesker døde i ulykken, 22 mennesker ble hardt skadd og 8 bygninger ble ødelagt.

Etter denne tragiske hendelsen har det også vært flere eksplosjonsulykker ved fabrikken. I 1934 eksploderte en blandemaskin og fire mennesker døde. I 1940 døde åtte mennesker da en dynamittpresse eksploderte.

Krigen

Under 2. verdenskrig var det to fangeleirer på Hurum. En leir var lå ved brygga, like ved Sætre gård, og den andre leiren fantes ved Mørkvann. Fangene produserte tre briketter, som ble brukt som drivstoff til biler. Tre brikettene ble sendt i sekker med rutebåten til Oslo.

 

Kilder:

https://www.rha.no/kultur/for-dynamitten-kom-skjedde-det-ikke-sa-mye/s/2-2.1747-1.8279767

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.